Leken er over

Døden er for de fleste ikke et hyggelig tema.  Det er trist og tungt; en virkelig gledesdreper, et tema for begravelsesbyrået. Folk flest er opptatt av seg selv: de søker det behagelige, det som begeistrer og tilfredsstiller sansene. De nekter å stoppe opp og tenke over at en dag vil disse nytelsene og tilfredsstillelsene ende.

Hvis ikke kloke råd får oss til å innse at døden vil banke på vår dør, er det bare sjokket over å plutselig miste noen av våre nærmeste som kan vekke oss, og fjerne oss fra vår overdrevne jakt etter tilfredsstillelse. Først da vil vi begynne å spørre oss selv hvorfor vi skal dø. Hvorfor er døden uunngåelig? Hvorfor finnes disse smertefulle atskillelsene som stjeler livets gleder?

De fleste av oss har en eller annen gang hatt dype tanker og viktige spørsmål om synet på døden.[1] Hva er livet verdt hvis sterke kropper som en gang utførte store dyder, nå ligger under jorden, kalde, følelsesløse og livløse? Hva er livet verdt hvis øyne som en gang glitret av glede og strålte av kjærlighet, for alltid er lukket, frarøvet bevegelse og frarøvet livet?

I islam lærer vi å reflektere over døden, for å endre livene våre i positiv retning. Koranen sier:

Alle må smake døden. Vi setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og så bringes dere tilbake til oss. (Koranen, 21:35)

Ved å reflektere over døden, tenker vi over meningen med livet. Vil du finne meningen med livet? Klikk på Gudskonsept og Islam-avduket