Hvorfor finnes ondskap?

Hvordan kan Gud tillate lidelse?

Mennesker har opp gjennom historien vært plaget av dette spørsmålet. Hvordan kan det være ondskap og lidelse på jorden, dersom en fullkommen, allvitende og allmektig Gud eksisterer? Han ville vel ikke tillatt at død, sykdom, alderdom, jordskjelv, vulkanutbrudd og sult rammet oss?

Denne tankegangen forutsetter to premisser:

1. Det finnes en god og allmektig Gud
2. Det finnes ondskap

Ergo, det finnes ingen god og allmektig Gud.

Men denne konklusjonen forutsetter noen flere premisser som ikke er like lette å få tak på:

1. Hvis Gud er allmektig, kan Han skape verden akkurat slik Han vil ha den.

Men dersom vår verden består av ufeilbare mennesker som aldri henfaller til ondskap, betyr det at Gud har fratatt oss friheten til å velge; og Gud bruker ikke tvang.

1. Hvis Gud er god, vil Han foretrekke en verden uten ondskap

De to sistnevnte premissene utgjør et typisk kristent perspektiv på Gud; en Gud som bare er god og allmektig, og at Gud ikke har noen grunn for å tillate ondskap og lidelse i verden.

Guds egenskaper

Muslimer tror ikke at Gud bare er god og allmektig. «Noen ganger ser vi en manifestasjon av guddommelig skjønnhet, nåde og tilgivelse, og andre ganger ser vi manifestasjon av guddommelig strenghet og vrede. Dette er en av de store forskjellene mellom islamsk forståelse og for eksempel kristen forståelse. Mange kristne mener at Gud er kjærlighet og vil få problemer med å forklare ondskapen i verden. Muslimer sier at Allah er Den mest velgjørende, barmhjertige og kjærlige, og at disse egenskapene dominerer. Når det gode og det onde skilles til slutt, vil vi se barmhjertigheten dominere foran vreden. Men Allah er også Den overveldende, Hevneren, og Dommeren. Muslimer tror at verden er et uendelig subtilt samspill av egenskapene til Allahs 99 navn, som inkluderer navn av strenghet og skjønnhet.» [1]

Profeten (fred være med ham) sa: «Hvor fantastisk er det ikke for den troende; det er noe bra for han i alt, noe som er utelukkende bare for han. Han er takknemlig når han opplever noe hyggelig, og det er bra for han, og han er tålmodig når han støter på motgang, og det er bra for han.»

Hvorfor Gud tillater ondskap og lidelse i verden

Skeptikere kan fokusere på de negative sidene ved noe og hevde at ondskap og lidelse ikke tjener noen hensikt. Muslimer tror at Gud skapte oss for en test. Allah sier i et koranvers: «Han er det som skapte død og liv for å teste dere, hvem av dere som er best i gjerninger. Han er Den mektige, Den ettergivende.» [2]

I noen religioner er en persons gode status på jorden en indikasjon på at Gud er fornøyd med dem. Å ha en god jobb eller et fint hus, betyr at Gud elsker dem. Men i islam er ikke eksempelvis helse og velstand tegn på suksess eller fiasko: De virker som tester for å avgjøre menneskers reaksjoner i bestemte situasjoner. Om å oppleve vanskeligheter, sa Profeten (fred være med ham): «Ingen ulykke rammer en muslim uten at Allah fjerner noen av hans synder, selv ved et stikk han får fra en torne.»

Som regel er det man opplever av ondskap og lidelse i livet, unntaket og ikke regelen. Sykdom er stort sett kortvarig i forhold til tiden med god helse, slik jordskjelv er sammenlignet med jordens alder. Selv om vår intellektuelle kapasitet er begrenset, betyr det ikke at det ikke er noe visdom bak. For eksempel kan sykdom føre til et styrket immunforsvar, jordskjelv letter på trykket i jordens indre; og vulkaner spyr ut mineraler som resulterer i fruktbar jord for landbruk. Som et gammelt visdomsord sier: «Av slangegift kommer motgift.» [3] Hvordan kan man være i stand til å sette pris på godhet, hvis man ikke har opplevd motgang? Er det mulig å sette pris på god helse dersom sykdom aldri oppstår?

«Det sies at ondskapen i verden er som skyggelagte områder i et maleri. Kommer man nærme, vil man se dem som mangler, men trekker man seg tilbake og ser på avstand, vil man se at de skyggelagte områdene er nødvendige for å oppfylle en estetisk funksjon i kunstverket.» [4]

Historien om Khidr (i Koranens kapittel 18, vers 64-82) er en uttrykksfull redegjørelse for hvordan Guds visdom har positive fordeler for menneskeheten, enten man forstår det eller ikke.

… Da sa Moses: «Det var dette vi var ute etter.» Og de snudde og gikk tilbake samme vei som de kom. Så kom de over en av Våre tjenere som Vi hadde vist Vår nåde og undervist i Vår visdom. Moses sa til ham: «Kan jeg få følge deg, så du kan lære meg det du selv er blitt lært om riktig avgjørelse?» Og han svarte: «Du vil nok aldri ha tålmodighet med meg. Og hvordan skulle du vel kunne ha tålmodighet med noe som du ikke kan forstå med din kunnskap?» Da sa han (Moses): «Du vil finne meg tålmodig, så sant Allah vil, og jeg vil ikke sette meg opp mot deg (i noe).» Han svarte: «Hvis du så følger meg, spør meg ikke om noe, før jeg selv begynner å snakke om det til deg.» Så gav de seg i vei, inntil de kom om bord i en båt, og al-Khidhr slo hull i den. Moses spurte: «Slo du hull i den for å drukne alle om bord? Du har i sannhet gjort noe skrekkelig!» Han (al-Khidhr) sa: «Var det ikke det jeg sa, at du aldri vil kunne være tålmodig med meg?» Da sa Moses: «Ta meg ikke fatt fordi jeg glemte, og gjør det ikke for vanskelig for meg.» Så gikk de videre til de møtte en ung mann, og al-Khidhr drepte ham. Da sa (Moses): «Har du drept et uskyldig menneske, som ikke har drept noen? Du har sannelig gjort noe forferdelig!» (al-Khidhr) svarte: «Var det ikke det jeg sa, at du aldri vil kunne være tålmodig med meg?» Da sa Moses: «Om jeg heretter spør deg om noe, så hold ikke følge med meg mer. Du har min unnskyldning.»

De dro videre til de kom til noen landsbyboere, som de bad om mat. Men de nektet å yte dem gjestfrihet. Her kom de over en mur som var i ferd med å falle ned, og al-Khidhr reparerte den. Da sa (Moses): «Om du hadde villet, kunne du fått lønn for dette.» Men da svarte (al-Khidhr): «Dette blir avskjeden mellom oss! Men jeg vil fortelle deg betydningen av det du ikke greide å være tålmodig med. Hva fartøyet angår, så tilhørte det fattige folk, som arbeidet på havet. Jeg ville skade det, for en konge var etter dem, som tok alle (gode) båter med makt. Hva den unge mann angår, så var hans foreldre troende, og vi fryktet at han ville være en belastning for dem med synder og vantro. Og vi ønsket at Herren skulle gi dem en frommere og mer familiekjær (sønn) i hans sted.  Hva muren angår, så tilhørte den to foreldreløse gutter i byen. Under den var det en skatt til dem, og deres far var rettskaffen. Og Herren ville at de skulle nå moden alder, og så grave frem skatten sin som en nådegave fra Herren. Jeg gjorde ikke dette på egen hånd. Dette er betydningen av det du ikke greide å være tålmodig med.»

Det man opplever av ondskap og lidelse kan også være bra for andre. Hvordan kan mennesker utvise gavmildhet dersom sultende mennesker ikke finnes? Som etter tsunamien; menneskeheten var på sitt beste, de viste sjenerøsitet og støtte ved å sende inn medisinsk hjelp, mat, penger osv. En negativ hendelse genererte positive handlinger. Men man kan likevel føle urettferdighet når man tenker på alle som døde den dagen. Det skyldes vår evne til å dømme hva som er negativt og positivt basert på denne verden, og forsømmer livet etter dette.  Det er nemlig mulig at de som gjennomgikk motgang i denne verden, belønnes med noe langt større i den neste.

Lidelser kan også hjelpe personer til å vende tilbake til lydighet overfor Gud. Å vende tilbake til Allah og ha full tillit til Han, kan i mange tilfeller åpne dører man ikke kunne ha forestilt seg. Cat Stevens har en spesiell historie:

Stevens dro til stranden ved Malibu for å svømme, ikke langt unna huset til Jerry Moss, sjefen ved sitt amerikanske plateselskap. Etter en halv time i vannet, måtte han kjempe mot de farlige stillehavsstrømmene for å holde seg over vannflaten. De var for sterke til at han klarte å vende tilbake til land. Han innså at han holdt på å drukne og ropte til Gud. På mirakuløst vis vendte tidevannet, en bølge løftet han opp og han maktet å svømme til land. Troen åpenbarte seg for han, da hans eldre bror David ga han en kopi av Koranen. Den ga han svarene han hadde lett etter. Han sa: «Det var budskapets tidløse natur, og ordene som på en merkelig måte virket kjent, men likevel ulikt noe jeg hadde lest.» For seg selv begynte Stevens å praktisere de åndelige verdiene i islam; han ba direkte til Gud og kuttet gradvis ned på festing, drikking og klubbesøk. Han trakk seg tilbake fra musikkbransjen, omfavnet islam i 1977 og endret navnet sitt til Yusuf Islam. [5]

Tilstedeværelse av umotivert, ren ondskap

Muslimer tror ondskap finnes, men ikke på umotivert eller ren ondskap, siden det er basert på menneskelige fordommer. De som mener det finnes umotivert eller ren ondskap har et dilemma, da Gud er nødvendig som et logisk grunnlag for godt og vondt. Uten Gud er disse vilkårene relative, da det ikke er noe begrepsmessig anker, bortsett fra Gud selv, som overvinner spørsmålet om menneskelige fordommer.

1. Hvis Gud ikke eksisterte, ville ikke objektive moralske verdier eksistere.
2. Ondskap finnes.

Derfor finnes objektive moralske verdier, og derfor eksisterer Gud.

I fravær av Gud, er det bare to mulige alternativer: sosialt press og evolusjon. Men begge disse alternativene hevder at vår moral er avhengig av biologiske og sosiale forandringer. Moral kan derfor ikke være bindende, og uten Gud er det ikke et objektivt grunnlag for moral. Som svar til ateisten, kan en muslim eller en teist spørre: «Hvordan kan ateisten formulere en påstand mot Guds eksistens, når man i første omgang trenger Gud som en objektiv grunn for formuleringen av argumentet?»

Konklusjon

Til syvende og sist vil fravær av ondskap og lidelse peke mot absolutt perfeksjon, som bare er forbeholdt Gud. Livet på jorden kan aldri bli et feilfritt paradis; noe bare de som består testen i dette livet har gjort seg fortjent til.

Referanser

1. Islamic Theology vs. The Problem of Evil, av Abdal Hakim Murad
2. Koranen: kapittel 67, vers 2
3. Dialogue with an Atheist, Dr. Mostafa Mahmoud
4. Ibid
5. Biografi av Yusuf Islam