Vi kan jo ikke se Gud!

Vi kan ikke se Gud. Men det er mye vi kan erkjenne eksistensen av uten å ha sett det. Vi kan se resultatet av det.

Hvem har for eksempel sett sin tipp, tipp, tipp, tipp, tipp, tipp, tipp, tipp oldefar? Hans klær, grav, eller eiendeler? Mest sannsynlig ingen. Hvordan kan vi likevel være så sikre på at han har eksistert?

Vi vet at han må ha eksistert, fordi du eksisterer.

Forestill deg at du i morges forlot huset rotete etter gårdagens fest. Sengen uredd, klær spredt utover gulvene, tippede stoler, spisebordet og kjøkkenet fulle av skittent servise og gatekjøkkenposer. Forestill deg så at du kom hjem fra jobb og finner huset skinnende rent.

Hvem i alle dager har vasket huset? Hvem har ordnet møblene? Hvem har redd sengene? Hvem har tatt oppvasken??

Selv uten å ha sett personen som vasket huset, vil du trodd på personens eksistens; intet hus rengjør seg selv. På samme måte ser vi naturens og universets tilstand; de er tydelige tegn på eksistensen av en organisator, Gud, selv uten å ha sett Han.