Meningen med livet

Hvorfor er vi her?

Dette er blant de mest betydningsfulle spørsmålene vi kan stille oss selv. Er vi her for berømmelse og rikdom? For å lage musikk og få barn?

Er ikke livet mer? Spørsmålet er verdt å reflektere over. Vi kan starte med å se rundt oss; de fleste av oss vil se menneskelagde produkter. Hvorfor har vi laget dem? Mest sannsynlig for at vi skal være i stand til å dekke våre ulike behov. Vi kan si det slik at alle tingene vi lager, er ment å tjene oss. Dermed kan vi spørre oss selv hvorfor skapte Gud oss, dersom det ikke var for å tjene Ham?

Anerkjenner vi at vi har en Skaper som skapte menneskeheten for å tjene Ham, blir neste spørsmål hvordan. Hvordan kan vi vite hva Gud forventer av oss? Hvordan skal vi føre våre liv?

Blant alt hva Gud har skapt, finner vi mangt som gjør det mulig for oss å dekke våre behov. Månen lyser opp nattehimmelen slik at vi kan se, og stjernene gjør det mulig for oss å navigere. Dyr har fått veiledningssystemer tilpasset sine forhold. Trekkfugler navigerer lett selv på overskyete dager, de leser lysets polarisering når det trenger gjennom skyene. Hvaler migrerer ved å lese jordas magnetiske felt. Laks kommer fra havet for å gyte, og lukter seg frem til stedene de ble født. Fisk har trykkreseptorer langs kroppen som gjør det mulig for dem å merke fjerne bevegelser. Flaggermus og blinde elvedelfiner, ser med sonar. Noen havdyr, som den elektriske ålen, danner og leser magnetiske felt så de kan se i gjørmete vann eller mørke havdyp. Innsekt kommuniserer med feromoner. Planter sanser sollys og vokser mot det (fototropisme); røttene sanser tyngdekraft og vokser ned i jorden (gravitropisme). Hvert eneste lille element av Guds skapelse, er begavet med veiledning. Kan vi for alvor tro at Han ikke har gitt oss veiledning om det viktigste aspektet av vår eksistens, nemlig vår grunn til å eksistere (Raison d’être)? Skulle Han ikke gi oss nødvendige redskap for å oppnå frelse?

Hva sier Skaperen om meningen med livet? Gud sier i Koranen at Han skapte mennesket for å være Hans forvalter på jorden. Vår grunnleggende oppgave er å tro på- og tilbe Gud:

Jeg har skapt djinn og mennesker kun for at de skal tjene Meg… (Koranen, 51:56-58)

Menneskets formål er å tilbe Skaperen. Den islamske forståelsen av tilbedelse, gjør det mulig at alt vi foretar oss i livet, er tilbedelseshandlinger. Kriteriet er at vi gjør det for å glede Gud; ved å gjøre det gode og avstå fra det onde. Vi kan gjøre hverdagslige aktiviteter om til tilbedelse ved å bli bevisste vår intensjon, og ved å oppsøke Guds velbehag gjennom disse aktivitetene. Profeten Mohammed (fred være med ham) sa:

«Å hilse på en person er veldedighet. Å være rettferdig er veldedighet. Å hjelpe en mann med hesten sin er veldedighet. Et godt ord er veldedighet. Hvert steg som tas mot å utføre bønner er veldedighet. Å fjerne hindringer fra veien, er veldedighet.»

Tilbedelse bidrar til både åndelig og verdslig velvære hos de troende. Menneskekroppen har materielle behov for sin eksistens, som mat og drikke. Sjelens behov derimot, kan bare oppfylles gjennom nærhet til Gud; tilbedelse gjør det mulig for oss å oppnå tro og lydighet.

Gud skal tilbes ved både motgang og medgang, og indre fred oppnås bare ved å komme Han i hu:

Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier. Så lovpris din Herres lovprisning og vær blant dem som bøyer seg (for Ham). Og tilbe din Herre til det sikre når deg (døden). (Koranen, 15:97-99) Dem som tror, og hvis hjerter finner ro ved å komme Gud i hu. Ja, ved å komme Gud i hu finner hjertet ro. (Koranen, 13:28)

Gud skapte dette livet for å teste oss, og etter døden vil vi belønnes for det vi har fortjent:

Han er det som skapte død og liv for å teste hvem av dere som er best i gjerninger. Han er Den mektige, Den ettergivende. (Koranen, 67:2)

For å tilbe Ham, må vi kjenne Han; feil oppfatning av Han, kan lett lede oss på villspor. I Koranen forteller Gud til menneskeheten hva Han er og hva Han ikke er, som vist i dette tilsvaret på et spørsmål Mohammed (fred være med ham) fikk om Gud:

Si (Mohammed): «Han er Gud, én. Gud, Den evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans like.» (Koranen, 112:1-4)

I den islamske Gudsforståelsen, er Gud på ingen måter som mennesket, eller som noe vi kan forestille oss. Han er den eneste verdig tilbedelse. De som er nysgjerrige på hvor mye de har til felles med den islamske troen, kan klikke seg inn på artikkelen «Hvordan blir man muslim».