Jesus i islam

Samtidig som Jesus er elsket og respektert av milliarder av mennesker verden over, også muslimer, er han en kilde til forvirring og uenighet: Var Jesus Gud, eller ble han sendt av Gud? Hvem var den sanne, historiske Jesus?

Enkelte uklare bibelvers brukes for å underbygge påstanden om at Jesus er guddommelig, men leser man dem nøyere, ser man at han ikke blir beskrevet som noe utover et usedvanlig menneske. De historiske og logiske fakta om Jesu liv, er avgjørende bevis på at Jesus ikke er Gud, og at han heller aldri har hevdet å være det. Bibelen oppklarer dette selv, og avslører for oss den sanne Jesus.

Jesus kalte seg aldri Gud

I mange bibelvers snakker Jesus om Gud som en annen person enn seg selv. Her er noen av dem:

En mann som henvendte seg til Jesus, kalte han for «gode mester». Da svarte Jesus: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!» (Mark, 10:18)

I et annet tilfelle sa han: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det Han vil, Han som har sendt meg.» (Joh, 5:30)

Jesus snakker om Gud som en annen enn seg selv: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til Ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» (Joh, 20:17)

I dette verset bekrefter han at han ble sendt av Gud: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.» (Joh, 17:3)

Hvis Jesus var Gud, ville han bedt folk tilbe ham, men han gjorde det motsatte. Han mislikte at noen tilba ham: «Forgjeves dyrker de meg…» (Matt, 15:9)

Hvis Jesus hevdet å være Gud, ville det vært hundrevis av bibelvers som hadde nevnt det. Men det er ikke ett eneste vers i hele Bibelen der Jesus sier: «Jeg er Gud, tilbe meg.»

Jesus som sønn og herre?

Jesus blir noen ganger referert til som «herre» i Bibelen, og andre ganger som «Guds sønn». Gud blir kalt «Fader», så ved å sette disse navnene sammen, kan det hevdes at Jesus er Guds sønn. Men om man ser på hver av titlene i sammenheng, vil vi se at de er symbolsk og skal ikke tas bokstavelig. «Guds sønn» er et begrep som brukes i oldtidens hebraisk for en rettferdig person. Gud kaller Israel sin «sønn»: «… Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.» (2 Mos, 4:22)

David kalles også «Guds sønn»: Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.» (Sal, 2:7)

Alle som er rettferdig, blir faktisk referert til som Guds «sønn»: «Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.» (Rom, 8:14)

Det er det samme når ordet «Fader» brukes for å referere til Gud, det skal ikke tas bokstavelig. Det er en måte å vise at Gud er skaperen, opprettholderen, beskytteren osv. Det finnes mange vers som forklarer den symbolske benevnelsen for ord som «Fader»: «… én Gud og alles Far…» (Ef, 4:6)

Noen ganger kalles Jesus for «herre» av sine disipler. «Herre» er et begrep som både brukes for Gud, og for folk som er høyt respektert. Det er mange eksempler i Bibelen på at ordet «herre» blir brukt om mennesker: De (Josefs brødre) gikk opp til inngangsdøren og snakket med bestyreren til Josef: De gikk bort til bestyreren for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset. «Unnskyld oss, herre», sa de… (1 Mos, 43:19-20) Og i andre deler av Bibelen kaller disiplene Jesus for Guds «tjener»: «… våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus…» (Apg, 3:13)

Vi ser at når Jesus blir referert til som «herre», er det en tittel som viser respekt, ikke guddommelighet.

Jesus’ karakter

Jesus hadde en karakter helt ulik Guds, noe vi ser fremkommer i flere deler av Bibelen: Gud er allvitende, Jesus var ikke på egen hånd allvitende. Dette kan man se i følgende avsnitt, der Jesus sier: «Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke sønnen, bare Faderen.» (Matt, 24:36) Gud er uavhengig og trenger ikke søvn, mat eller vann. Jesus derimot spiste, drakk, sov og var avhengig av Gud: «Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever på grunn av Faderen…» (Joh, 6:57)

Et annet tegn på at Jesus var avhengig av Gud, er at han ba til Gud: «Han (Jesus) gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba…» (Matt, 26:39) Dette viser at Jesus selv søkte hjelp fra Gud, den som svarer bønner trenger ikke be til noen. Jesus sa også: «… jeg går til Far, for Far er større enn jeg.» (Joh, 14:28)

Bibelen er tydelig på at Gud er usett, og ikke en mann: «Du kan ikke få se ansiktet mitt», sa Han, «for et menneske kan ikke se meg og leve.» (2 Mos, 33:20) «Gud er ikke et menneske…» (4 Mos, 23:19) Jesus var en mann som ble sett av tusenvis av mennesker, så han kunne ikke være Gud. Bibelen gjør det også klart at Gud er for mektig til å være inni Sin skapelse: «Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!» (2 Krøn, 6:18) I følge dette verset kan ikke Jesus være Gud som lever på jorden.

Bibelen kaller også Jesus en profet: Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» (Matt, 21:10-11) Hvordan kan da Jesus være Gud og Guds profet til samme tid? Det gir ikke mening. I tillegg informerer Bibelen oss om at Gud ikke forandrer seg. (Mal, 3:6) Jesus gikk imidlertid gjennom mange forandringer i sitt liv, som alder, høyde, vekt osv.

Dette er bare noen av bevisene i Bibelen, som gjør det klart at karakteren til Jesus og Gud er helt ulik. Noen kan hevde at Jesus hadde både menneskelig og guddommelig karakter, men det er en påstand som Jesus aldri kom med. Og det er helt klart i strid med Bibelen som hevder at Gud har en karakter.

Jesu budskap

Profeter i Det gamle testamentet, som Abraham, Noa og Jonas, forkynte aldri at Gud var en del av treenigheten, og de trodde aldri på Jesus som sin frelser. Deres budskap var enkelt: det er én Gud som alene fortjener din tilbedelse. Det gir ikke mening at Gud sendte profeter med det samme viktige budskapet i tusenvis av år, og så plutselig si at Han er en del av treenigheten, og at man må tro på Jesus for å bli frelst.

Sannheten er at Jesus forkynte det samme budskapet som profeter i Det gamle testamentet. Det er et avsnitt i Bibelen som virkelig understreker kjernen i hans budskap: En mann kom til Jesus og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første bud er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én’…» (Mark, 12:28-29) Her bekrefter Jesus at Gud er én. Hadde Jesus vært Gud, ville han ha sagt: «Jeg er Gud, tilbe meg»; i stedet gjentok han et vers fra Det gamle testamentet og bekreftet da at Gud er én.

Mange hevder at Jesus døde for verdens synder, men Jesus har uttalt: «Og dette er det evige liv, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og ham Du har sendt, Jesus Kristus. Jeg herliggjorde Deg på jorden da jeg fullførte den gjerning Du ga meg å gjøre.» (Joh, 17:3-4) Jesus sa dette før de fanget han for å bli korsfestet. Jesus sa også: «… for frelsen kommer fra jødene.» (Joh, 4:22)

Vi trenger derfor ikke tro på treenigheten, eller at Jesus døde for våre synder for å oppnå frelse, da jødene ikke tror på det.

Tidligere kristne

Det eksisterte mange sekter i den tidlige kristendommen. [1] Noen trodde Jesus var Gud, noen trodde ikke han var Gud, men delvis guddommelig, og andre trodde han var et menneske og bare det. Kristendommens treenighet er troen på at Gud, Jesus og Den hellige ånd er én i tre personer; sekten som hadde denne forståelsen, ble kristendommens dominerende. Den ble formelt statsreligion i Romerriket på 300-tallet. Kristne som fornektet Jesus som Gud, ble forfulgt av de romerske myndighetene. [2] Det var først på denne tiden at troen på treenigheten ble utbredt blant kristne. Derimot fantes ulike kristne bevegelser som fornektet treenigheten; adoptianisme og arianisme er blant de mest kjente.

Ekspert på tidlig kristendom dr Jerald Dirks, sa følgende: «Tidlig kristendom gikk gjennom konflikter på grunn av spørsmål angående Jesus. De ulike adoptianistiske standpunktene i kristendommen var mange og til tider dominerende. Ariansk og nestoriansk kristendom fantes hovedsakelig i Midtøsten og i Nord-Afrika. De kunne i dag ha vært en anselig kilde innen kristendommen, hadde det ikke vært for at de lignet så mye på den islamske læren om Jesus, at de naturlig ble absorbert inn i islam på 600-tallet.» [3]

Det var altså mange sekter i tidlig kristendom, hver med sine oppfatninger om Jesus, og med sine egne bibelversjoner: Hvem kan man si fulgte Jesus sin sanne lære?

Gud har sendt utallige profeter som Noa, Abraham og Moses, for å be folk tro på én Gud. Skulle Han plutselig sende en ny profet, med et budskap om treenighet som motsir læren til de tidligere profetene? De kristne sektene som trodde at Jesus var en menneskelig profet og ingenting annet, fulgte Jesus sin sanne lære, basert rundt det samme gudskonsept lært av profetene i Det gamle testamentet.

Jesus i islam

Den islamske troen om Jesus, avmystifiserer hvem han egentlig var. Jesus var en usedvanlig person, valgt av Gud som Hans budbringer til det jødiske folk. Aldri forkynte han at han selv var Gud eller Guds sønn. Han ble mirakuløst født uten en far, og utførte utrolige mirakler som å helbrede blinde og spedalske, og med Guds tillatelse, vekket døde til live. Muslimer tror at Jesus vil returnere før Dommedag, for å bringe rettferdighet og fred i verden.  Hva islam lærer om Jesus, er lik troen til noen av de tidlige kristne. I Koranen henvender Gud seg til de kristne, og sier om Jesus:

Dere som har mottatt skriften, overdriv ikke i deres religion. Si ikke om Gud annet enn det som er sant! Messias, Jesus, Marias sønn, var bare et Guds sendebud, og Hans ord, som Han inngav Maria, en Ånd fra Ham! Tro på Gud, og Hans sendebud, og si ikke: «Gud er tre.» La det være, til deres eget beste! Gud er én Gud! Ære være Ham, at Han skulle ha en sønn! Ham tilhører alt i himlene og på jord! Gud er tilstrekkelig som beskytter! (Koranen, 4:171)

Vi ser at både Bibelen, fornuft og historiske fakta, kan bekrefte at Jesus ikke er Gud. Også islam. Hva med å fortsette din søken med å undersøke islam? Islam er ikke bare en religion; den bærer det samme budskapet forkynt av Moses, Jesus og Abraham. Islam betyr «underkastelse til Gud», som lærer oss å ha et direkte forhold til Gud. Vi blir påminnet om at Gud skapte oss, og at ingen annen en Gud skal tilbes. Det lærer oss også at Gud ikke ligner mennesket eller noe annet vi kan forestille oss. Gudskonseptet i Koranen, er:

Si: «Han er Allah, én. Allah, Den evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans like.»* (Koranen, 112:1-4)

Man mister ikke sin kristne identitet ved å bli muslim; det man gjør er å gå tilbake til Jesus sin opprinnelige lære. Veiledning kommer til slutt fra Gud; måtte Gud veilede oss alle. Måtte Guds fred og velsignelse være med deg resten av livet.

* Gud er verken hankjønn eller hunkjønn, når ordet «Han» brukes for Gud, så refererer det ikke til kjønn.

Referanser

1. John Evans: History of All Christian Sects and Denominations, ISBN: 0559228791
2. C.N. Kolitsas: The Life and Time of Constantine the Great, ISBN: 1419660411
3. Utdrag fra Islamic Trajectories in Early Christianity: Dr Jerald Dirks