Mohammed i Bibelen

Mange blir overrasket når de hører at Bibelen inneholder profetier om Mohammeds (fred være med ham) komme. Ikke mange er klar over forbindelsen mellom profeten som fikk åpenbart Koranen, og profetene og profetiene i Bibelen.

Ser vi nærmere på Mohammeds (fvmh) liv, viser det seg at han opprettholdt de grunnleggende prinsippene de bibelske profetene brakte, og at han ledet millioner av mennesker til å gjøre det samme. På grunn av Mohammeds (fvmh) lære, har milliarder av muslimer æret Jesus, Moses og Abraham (fred være med dem).

Vi skal se at både Det gamle- og Det nye testamentet inneholder vers som beskriver en ny profets komme, og at Mohammed (fvmh) er den profeten.

Johannes og prestene

I Johannesevangeliet får Johannes spørsmål fra noen jødiske prester, om tre personer han informerer om i sine Skrifter. De spurte ham:

«Hvem er du?»

Johannes tilsto (han nektet ikke, men tilsto), «jeg er ikke Kristus».

De spurte ham, «hvem er du da? Er du Elias?»

Johannes svarte, «det er jeg ikke».

«Er du Profeten?»

Johannes svarte, «nei». (Joh 1:19-21)

De spurte ham: «Hvorfor døper du, når du ikke er Kristus og heller ikke Elias eller Profeten?» (Joh 1:25)

Prestene nevner Kristus, Elias og Profeten, da det er disse som er profetert i skriftene. Hvem er så Profeten? Det kan umulig være en henvisning til Jesus, da han i samme vers omtales som Kristus.

Hvis man ser på en kopi av Bibelen med kryssreferanser, ser vi at ordet «Profeten» i Joh 1:25, refererer til profetien i femte Mosebok 18:18. Her nevnes også en kommende profet.

Ifølge femte Mosebok 18:18, taler Gud om profeten Moses. Gud sier at Han vil sende en ny profet med bestemte identifiserbare kjennetegn:

Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres brødre. Jeg vil legge Mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det Jeg pålegger ham. Den som ikke hører på de ord han taler i Mitt navn, vil jeg kreve til regnskap. (5 Mos 18:18-19)

Her forteller Gud til Moses at Han skal sende en Profet som han, fra «deres brødre».  Disse versene er rettet mot Moses og det jødiske folk; «brødre» henviser altså til brødre av det jødiske folk.

Abraham er den jødiske nasjonens stamfar. Han har to sønner, Ismael og Isak (1 Mos 21). Jødene er Isaks barn, og araberne er barn av Ismael.

«Brødre» i språket Det gamle testamentet er skrevet på, kan referere til jødene (4 Mos 32:6), eller til forfedrenes jødiske søskenbarn; araberne, edomitter og andre (se femte Mosebok 2:4,8 for bruk av ordet «brødre»). Araberne er altså blant dem som anses som jødenes brødre.

Mohammed og Moses

Noen hevder at Jesus er den kommende profeten det refereres til i femte Mosebok 18:18, men det kan det ikke være: «Profeten» som nevnes i Joh 1:25, beskrives som en annen person enn «Kristus». Verset sier også at profeten «er lik» Moses. Jesus og Moses var svært ulike; hva så med Mohammed (fvmh)?

Tabellen under sammenligner livene til de tre mennene:

Beskrivelse Moses Mohammed Jesus
Naturlig fødsel
Ekteskap
Barn
Samlet ulike stammer under en sak
Statsmann
Overlevde drapsforsøk
Tvunget av fiender til å emigrere
Seiret over fiender
Døde en naturlig død
Brakte nye lover
Først avvist av sitt folk (jøder/arabere), så godtatt
Tilbedt som gud/guds sønn (etter bortgang)
Jødisk rase
Kalte folk til å tilbe Gud alene

Moses og Mohammed (fvmd) har svært mye til felles, noe flere historikere har bemerket seg etter å ha studert livene deres. Avdøde pastor James L. Dow (1908-1977), forfattet Collins Gem Dictionary of the Bible. Under avsnittet om Moses, skrev han følgende:

«Den eneste mannen i historien som i det hele tatt kan sammenlignes med han, er Mohammed.»[1]

Så langt peker alle bevisene mot at Mohammed (fvmh) er profeten som omtales i Joh 1:25.

Likevel er det mange som avviser Mohammed (fvmh), noen fordi han ikke var jødisk (fra Isaks barn). Men profeter som Noah var heller ikke jødisk; de er likevel nevnt i Bibelen.

Abrahams barn

Ifølge Bibelen, ga Gud et løfte til Abraham om hans etterkommere:

«Jeg vil opprette Min pakt mellom Meg og deg og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine.» (1 Mos 17:7)

Her lover Gud Abraham en pakt med sine etterkommere, en pakt Han oppfylte da Han sendte jødene profeter fra Isaks etterkommere (som Daniel, Jakob, Jesus osv.). Dette løftet var ikke bare ment til Abraham, men alle hans etterkommere. Det gir altså mening at profeter også ville bli sendt fra etterkommerne til Abrahams andre sønn, Ismael.

I det gamle testamentet peker Gud ut Ismaels etterkommere (araberne) for en bestemt velsignelse:

«Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, Jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv herskere skal han bli far til, og jeg vil gjøre han til et stort folkeslag.» (1 Mos 17:20)

Her forteller Gud Abraham om en «stor nasjon» som skal komme fra Ismael. Også dette gjør det forståelig at Gud ville sende profeter blant araberne, for ville Han ha kalt en nasjon stor om de var vantro? Storheten defineres av deres tro og lydighet til Gud. Mohammed (fvmh) passer beskrivelsen om en profet fra Ismaels etterkommere som kalte folk tilbake til Abrahams religion.

Mohammed (fvmh) kom faktisk fra nasjonen av herskere som nevnes i første Mosebok 17:20. Første Mosebok beretter at Abraham forlot sin kone (Hagar) og Ismael for å bosette seg i «Paran» (1 Mos 21:21), som ifølge historikere er i Arabia. Ismael vokste opp og bosatte seg i Arabia. Han hadde tolv sønner og en av dem het Kedar (1 Mos 25:13). Jesaja 21:13-17 bekrefter at Kedars etterkommere var i Arabia. Det er allment kjent at Mohammed (fvmh) var direkte etterkommer av Kedar.

I Davis Dictionary of the Bible, står det at Kedar er:

«… En stamme som stammer fra Ismael. … Kedars folk var Plinius Cedrai, og fra denne stammen kom til slutt Mohammed».[2]

Jødiske stammer hadde slått seg ned i Medina (byen som Mohammed (fvmh) emigrerte til), i vente på ankomsten til en profet. Sjefsrabbineren i Medina, Ben Shalom, omfavnet Mohammed (fvmh) som profeten, hvis ankomst ble forutsagt i skriftene.

Sendebudet fra Arabia

Det gamle testamentet profeterer en profet som skal komme fra Arabia, fra etterkommerne til Kedar. Versene i Jesaja 42 beskriver en profets komme, som Gud refererer til som «Mitt sendebud» (Jesaja 42:19).

Dette sendebudet skulle gi hedningene (ikke-jøder) «dom», «lys», og «lov», (Jesaja 42:1-4), og være en «krigens mann» som først vil bli forfulgt, for så å kjempe og beseire avgudsdyrkere (Jesaja 42:13-17).

Beskrivelsen passer perfekt til Mohammed (fvmh). Han (fvmh) kommer fra Arabia og er direkte etterkommer av Kedar. Han forfølges av avgudsdyrkere, før han makter å beseire dem.[3] Som hersker over Den arabiske halvøy, bringer han «dom» og «lov» til et lovløst arabisk folk (araberne ble klassifisert som «hedninger»).

Denne beskrivelsen passer perfekt til Mohammed (fvmh). Han (fvmh) kom fra Arabia og var direkte etterkommer av Kedar. Han ble forfulgt av- og kjempet og beseiret avgudsdyrkere.[3] Da han ble hersker over Den arabiske halvøy, brakte han «dom» og «lov» til et lovløst arabisk folk (araberne ble klassifisert som «hedninger»).

Konklusjon

Vi har kort beskrevet noen av de mange bibelversene som omhandler Mohammeds (fvmh) komme. Mange kristne og jøder aksepterer islam (som betyr underkastelse til Gud) ved å anerkjenne Mohammed (fvmh) i Bibelen. Blant dem, er avdøde pastor David Benjamin Keldani, forfatteren av Mohammad in the Bible[4]:

«Jeg må minne de kristne på at hvis de ikke tror på Guds fullstendige enhet, men heller tror på de tre personene, er de sannelig blant dem som ikke tror på den sanne Gud… Det gamle testamentet og Koranen fordømmer læresetningen om at Gud utgjøres av tre: Dette verken støttes eller forsvares i Det nye testamentet. Selv om treenighet antydes, har de ingen autoritet, da dette verken ble sagt eller skrevet av Kristus selv. Skriftene er ikke skrevet på språket som Jesus snakket, og eksisterte heller ikke i sin daværende form og innhold, før minst to århundrer etter ham.» Pastor David Benjamin Keldani (1867-1940)

I Koranen ber Gud kristne og jøder følge Profeten som nevnes i deres egne bøker:

… Min nåde omfatter alt, og Jeg vil gjøre den gjeldende for dem som viser gudsfrykt, som gir det rituelle bidrag og som tror på Vårt ord, for dem som følger Sendebudet (Mohammed), den ulærde profeten som de finner omtalt hos seg i loven og evangeliet… (Koranen, 7:156-157)

Vi har gått gjennom flere bibelvers som nevner Mohammed (fvmh). Et naturlig steg videre for mange, vil være å undersøke islam nærmere. Det kan føles vanskelig; tanken om å snuse borti andre religioner enn sin «barnetro». Det har å gjøre med kultur, tradisjoner og identitet. Men islam er ikke bare en annen religion, det er samme budskap forkynt av Moses, Jesus og Abraham. Mohammed frembrakte den siste åpenbaringen av en lange rekke åpenbaringer. Islam lærer oss å ha et direkte forhold til Gud, og at ingen skal tilbes utenom Gud. Islam lærer oss at Gud ikke ligner et menneske, eller noe vi kan forestille oss.

Gudskonseptet oppsummeres slik i Koranen:

Si: «Han er Gud, én. Gud, Den evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans* like.» (Koranen, 112:1-4)

Veiledning kommer til syvende og sist fra Gud. Vi ber Gud veilede oss og deg. Måtte Guds fred og velsignelser være med deg resten av livet.

* Gud er verken hankjønn eller hunkjønn, når ordet «Han» brukes for Gud, så refererer det ikke til kjønn.

Referanser

  1. James L. Dow, Collins Gem Dictionary
  2. John D. Davis, Davis Dictionary of the Bible
  3. Karen Armstrong: Muhammad: a biography of the Prophet
  4. David Benjamin Keldani: Muhammad in World Scriptures